Romsdalseggen - Blånebba

​Fakta
Høyde: 1320 meter ( ca 900 høydemeter å gå)
Plassering: Rauma (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.526626, Ø 7.793332

​

Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsteder):
Romsdalseggen normal
Romsdalseggen extrem

Siden de fleste går ned Nesaksla til Åndalsnes hadde vi derfor fjellet for oss selv da vi begynte på turen ned til Venjesdalen denne ettermiddagen...helt til vi møtte et en mann og ei dame i tjueårene på vei oppover. De sa hei på gebrokkent norsk og fosset videre oppover. Vi syntes de var sent ute, det ville ikke gå så lang tid før skumringen falt på, men med den farten de hadde burde de likevel klare å komme seg over eggen og ned til Åndalsnes. Dagen etter leste vi i avisen at et yngre par fra Nederland måtte reddes ned med helikopter fra Romsdalseggen fordi de ble overrasket av mørket og ikke tok sjansen på å gå videre langs eggen.



Romsdalseggen har de senere årene blitt sammenlignet med Besseggen. Begge turene tilbyr storslåtte naturopplevelser, men mens Besseggen har èn luftig travers, nemlig selve" Besseggen", og ellers er en ganske enkel tur på god sti, har Romsdalseggen smalere egger og mer klyveterreng, noe som gjør turen morsom for de som liker litt luft, mens folk med høydefornemmelser vil svette litt...og Nederlenderne...de gjorde rett i å ikke gå videre i mørket, enkelte plasser skal du ikke mer enn et par skritt vekk fra stien før de drøyt tusen høydemetrene ned til dalbunnen gjøres unna på raskest mulig måte...



Turen vår, som du kan se en bildeserie av til venstre, er en variant av den berømte turen over Romsdalseggen. Først normalruta opp på eggen, en snartur bortom Blånebba, deretter tilbake og opp på Mjølvafjellet hvor vi snudde og gikk ned til Venjesdalen igjen.



Romsdalen byr på noen av de mest storslåtte og spektakulære fjellene i Norge, og selvsagt fortjener storslåtte fjell et spektakulært utsiktspunkt! På eggen mellom Romsdalen og Venjesdalen er høyeste punktet Blånebba med sine1320 meter, ikke like mye som sine mer kjente naboer, men nok til å gi deg bakoversveis når det gjelder utsikt. For la deg ikke lure av det heller anonyme navnet på dette fjellet, råere utsiktspunkt mot Romsdalshorn, Venjetind og Trollveggen fins ikke!

​

Normalruta over Romsdalseggen går ikke om Blånebba, men hvis været er bra bør du koste på den ekstra timen det tar å gå fram og tilbake. Men ha et øye med klokka, det er ikke sikkert det er like lett å få helikoptertransport hver dag!

Vis større kart

Skåla

​Fakta
Høyde: 1128 meter (950 høydemeter å gå)
Plassering: Molde (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.738787, Ø 7.618176



Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider):
Sommerrute: Engelskspråklig beskrivelse
Vinterrute: anbefaler den flotte boka "101 skiturer på Nordvestlandet"

En enorm katedral er et av uttrykkene som med rette kan brukes om utsikten fra Trollvatnet. Dette vatnet (også kalt Skålavatnet) ligger i «skåla», det vil si rett nedenfor og nord for toppene Skåla (1128) og Skålaaksla (1076).



En tur til toppen av Skåla kan ha flere utgangspunkt, og fjellet kan angripes fra alle himmelretninger. Vi har vanligvis gått turen med start fra nord. Du følger da en bomvei som går fra Kortgarden og inn mot foten av fjellet.



Det gjelder å ikke miste motet de første 2-3 kilometrene, denne strekningen er våt og gjørmete. Det er ganske surt å bli våt på beina før man har startet selve turen, så sats på godt fottøy!



Det er nettopp når man er ferdig med det fuktige underlaget at utsikten åpner seg både inn mot fjellet og bak deg i retning Nordmørsfjellene. Vannet ligger omkranset av bratte fjellvegger som strekker seg over femhundre meter til værs på tre sider og gir en storslått følelse. Turen videre går enten til venstre om Skålaaksla (1076), eller til høyre opp ryggen som fører direkte til Skåla (1128). Personlig syns jeg at sistnevnte er finest både opp og ned, og valgte derfor å utelate Skålaksla…det er jo tross alt den høyeste toppen som gjelder ;)



Grei sti å følge oppover, litt småklyving og stor stein å forsere, men ikke luftig. Pass likevel på å gå langt nok ut mot kanten hele tiden, det er nemlig vanskeligere terreng hvis man havner 50-100 meter inn fra kanten(nordvestover).



Når man nærmer seg 1000 meter over havet åpner Moldefjorden seg, et flott skue i både finvær og gråvær. De siste hundre høydemetrene forseres gjennom et landskap av stein, stein og atter stein. Kommer man opp en dag hvor skodda ligger på toppen kan man nok få assosiasjoner om en kirkegård, det står et uttall av små og store varder der oppe som kan minne om gravstøtter. Hovedvarden er likevel ikke til å ta feil av. Fra toppen er det en fantastisk utsikt uansett hvor du snur deg. Moldefjorden og storhavet i vest, de snillere fjellene på ytre Nordmøre i nord, Trollheimen og Sunndalsfjellene i øst og hele den fantastiske tinderekka i Moldepanoramaet i sør.

​

Skåla er et populært skifjell, men da starter man som oftest på Horsgård på sørsiden av fjellet. Det hender det går ras tidlig på vinteren så tenk gjennom vær og snøforhold før du legger ut på denne turen.

Vis større kart

Duå

​Fakta​

• Høyde: 797 meter (ca 600 høydemeter å gå)
• Plassering: Gjemnes (Møre og Romsdal)
• GPS-koordinater: N 62.882614, Ø 7.789643 
• Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider): Lite å finne på nett, men gode beskrivelser i de flotte bøkene  "101 skiturer på Nordvestlandet" og "Skibok for Romsdal" (vinterturer)

Hundre meter unna meg så jeg kona mi plutselig stoppe helt opp, hagla ble ført opp i anleggstilling, og så begynte hun å liste seg sakte, sakte framover. Selv om jeg stod et godt stykke unna og ikke kunne se alt som skjedde, skjønte jeg hva som var på gang. Hun hadde oppdaget rypene bak en stor stein, og prøvde å komme seg usett inn på dem.



Deretter skjedde ting fort. To ryper lettet, de hadde merket faren. Jegeren skjøt umiddelbart, men på under fem meters hold er haglsvermen liten i omkrets, og det ble bom. Midt ute på den åpne flaten på toppen av Duå krøp jeg sammen for å ikke bli oppdaget av rypene som fløy i en stor bue. Den ene fikk etterhvert retningen rett mot meg, og da den nærmet seg reiste jeg meg opp. Den passerte 15 meter unna, et skudd falt, en fulltreffer som resulterte i en eksplosjon av fjær. Av en eller annen grunn fikk jeg beskjed om å ikke nevne ordet rype da vi sammen gikk ned fra fjellet den kvelden...



Hvis jeg kan kalle et fjell for mitt eget må det være Dua! Med sine 797 meter er det ikke det høyeste, heller ikke det bratteste, mest utfordrende eller vanskeligste å bestige...det er faktisk en veldig overkommelig tur både for gammel og ung...og en veldig, veldig fin tur.



Dua har kvaliteter året rundt. Skituren fra Sollia den gnistrende kalde januardagen hvor du må være på plass til rett tid for å utnytte de få lyse timene døgnet har å by på. Vårskituren med slush og sørpeføre hvor du må kjøre sikksakk mellom lyngrabbene som stikker opp av snøen. Varme sommerdager hvor du tar deg tid til å nyte sola i lette klær før vi rusler ned igjen mot kvelden, og jaktturene på høsten hvor rypene stort sett er de lureste...men ikke alltid...



På ski er utgangspunktet som oftest Sollia eller Botterlia i syd. Turen er en typisk fjellskitur, rando-ski er overkill på dette fjellet selv om nedfarten fra toppen og ned til Oltervatnet byr på en 2-3 kilometer lang unnabakke. Liker du å være sosial på fjellet velger du en finværsdag i påsken. Er du derimot typen som vil ha fjellet for deg selv, tar du turen tidligere på vinteren.

Med fjellsko på beina har du flere utgangspunkt å velge mellom, men for meg har valget som oftest blitt fra Skeidsdalen i vest. Tidligere var vanligste veien opp Duskaret, den gamle kirkeveien mellom Osmarka og Øre, men etter at "Duå-kongen" Per Kvendset ryddet og merket sti fra Skeidssetra, har dette blitt den fineste og greieste ruta til toppen.

​

Og belønningen etter du har kommet deg opp: fantastisk utsikt mot havet og ytre Nordmøre i nord og vest, og hele den lange tanngarden av høge og bratte Romsdals- og Nordmørsfjell i sør og øst.

Vis større kart

Slogen

Fakta
Høyde: 1564 meter
Plassering: Ørsta (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.208191, Ø 6.673744

Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsider):
ut.no
Ålesund og Sunnmøre turistforening

Turen til Slogen la vi opp som eovernattingstur i telt. Vi valgte å la utgangspunktet for turen være Stranda, og gikk således den nydelige Habbostaddalen inn til Patchell-hytta.



Fordi vi hadde med hund, og var litt usikre på hvordan det lå an med hunderom på hytta, valgte vi i stedet å overnatte i telt. Oppakningene ble selvbsagt noe større og tyngre, men Habbostaddalen stiger bare sakte oppover, og de ekstra kiloene ble greit med oppover.



Vi fant oss en fin teltplass et par hundre meter nedenfor hytta, rette ved en bekk slik at vi hadde vann til både kaffe og tannpuss. Etter litt mat la vi i vei opp mot selve Slogen som nå hadde fått en dominerende plass i utsikten vår. Første del gikk i lynglandskap, men som raskt endret seg til stein og ur. Vi slet litt med å følge stien hele tiden, den kunne gjerne vært merket noe bedre, men vi så hele tiden målet for turen, så retningen var det jo ikke mulig å ta feil av.



Rett under toppen begynte den bratteste delen. Her er det kliving opp til varden på toppen. Tussi med sine fire ben klarer seg utmerket i slakere landskap, men kliving og klatring blir i overkant. Hun ble derfor bundet og satt igjen rett under toppen, ikke populært men trygt, mens vi tobente kravlet oss til topps. Dessverre hadde skodda begynt å trekke inn, og utsikten ble ikke den store opplevelsen som den kunne blitt i klarvær.



Nede ved teltet fyrte vi primus og både middag og kaffe smakte utmerket. Øynene begynte tidlig å bli tunge etter en del kilometer gange, og vi tørnet tidlig inn for natta. Dagen etter møtte oss med strålende vær, og veien tilbake gjennom Habbostaddalen satte dermed et verdig punktum for en flott tur i Sunnmørsfjellene.

Vis større kart

Stortussen - Snøtind

Fakta​

• Høyde: 1027 meter (ca 800 høydemeter å gå)
• Plassering: Gjemnes (Møre og Romsdal)
• GPS-koordinater:  N 62.865121, Ø 7.511294
• Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider): kortreist.noVinterbeskrivelse i boka "101 skiturer på Nordvestlandet"

Det første glimtet av toppen er faktisk ganske heftig, byggeklosser av stein lagt oppå hverandre som tårner seg opp i en spiss er synet man får når man forlater bilen ved Ullalandshølen.



Fjellet har to navn avhengig av hvilken side av fjellet man er på. I Eide brukes navnet Snøtind, mens i Gjemnes er det Stortussen fjellet har blitt hetende. Turen vår starter fra Gjemnes, og toppen som er den høyeste i Gjemnes med sine 1027 meter, nås i løpet av halvannen til to timer. Første del gjennom skogen og over myra opp til Ullalandsvatnet...fin plass å stoppe for å få igjen pusten...og resten på snaufjellet og litt ur opp til toppen.



Turen er slett ikke så bratt som den ser ut som nede fra parkeringsplassen, men når du er oppe bør du ikke fortsette langt forbi varden, her er det langt ned til bunnen av dalen.



Utsikten mot Eide, Averøya og havet utenfor er flott, det samme med synet av de andre fjelltoppene i Gjemnes i både sør, øst og nord.

Vis større kart

Grønfjellet

Fakta

• Høyde: 650 meter (ca 600 høydemeter å gå)
• Plassering: Gjemnes (Møre og Romsdal)
• GPS-koordinater:  N 62.896249, Ø 7.829677
• Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsteder):Ingen å finne verken på nett eller i turbøker.

I slutten av oktober lå det en reklameavis for REMA1000 i postkassa. Gryteklare ryper til kr 49,90...ja, det blir vel denne løsningen vi må ty til i år, og fire fugler, skotske oppdrettsryper, ble kjøpt og pakket i fryseren...nå blir det i hvert fall rypemiddag til jul! 

Sjansen for å få egenskutt fugl på bordet begynte nemlig å svinne, første bud er jo å komme seg på fjellet med hagla, men kombinasjonen av dårlig vær og mange gjøremål i helgene denne høsten hadde så langt ødelagt jaktsesongen for oss. 

Imidlertid viste været seg fra sin beste side den første helga i november, og kalenderen var uvanlig blank. Grønnfjellet kanskje...tja, vi hadde ikke sett ryper der de siste årene, men det brukte å sitte noe orrfugl i skoggrensen opp mot fjellet, den går vi for. Jeg bestemte meg for å bruke fotoapparatet i stedet for hagla denne dagen...hadde nemlig ikke den store troen på at det skulle bli med fugl hjem igjen. Olaug valgte hagle...det skulle bli et godt valg. Resten av historien ser du i videoen til høyre.

Grønnfjellet ligger tilbaketrukket bakerst i Skeidsdalen og Bakkdalen. Høyden er ikke den du skryter mest av etter å vært på toppen, 650 meter er ikke mer enn at man akkurat vil kalle det et fjell...men et fjell er det, og en fin tur likeså. Den slakeste men lengste veien er å gå opp Bakkdalen, og ta opp ryggen til høyre når man har kommet til skaret ned mot Fiskvatnet. Men det fins alternativer fra Skeidsdalen som er kortere, raskere, men brattere.

Bakkdalen

Fakta

• Høyde: 383 moh (Midtvatnet)
• Plassering: Gjemnes (Møre og Romsdal)
• GPS-koordinater: N 62.91305, Ø 7.81780
• Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider):
  Ingen å finne verken på nett eller i bokform. 

«Værlomme» har denne vinteren og våren blitt et populært begrep på Nord-Vestlandet. Årsaken til populariteten er forsøket på å tenke positivt i en tid med mye dårlig vær. Så å si hele mars regnet bort, snøen forsvant, og for oss skientusiaster ble det slett ikke den våren vi hadde håpet på. Men vi hadde ikke helt gitt opp, og da påska startet la været seg på nordlig retning og snøen kom tilbake. Problemet nå var at det ikke ville stoppe å snø, og i kombinasjon med mye vind, begrenset dette mulighetene for å oppholde seg utendørs. Men etter noen dager med innesitting på hytta ble trangen til frisk luft for stor. Vi må komme oss ut på ski. Topptur var uaktuelt, rasfare og dårlig sikt satte en stopper for det. Bakkdalen er fin ble vi enige om, fjellski var tingen nå, og vi la i vei.

Rundt 70 cm nysnø på flatmark uten at det hadde festet seg en såle under var tunggått underlag på vei opp til Bakkvatnet, men verst var det for vår lille firbente venn kavet seg fram i skisporet bak oss. Oppe ved vatnet var hun svært moden for å få gratis skyss i en av ryggsekkene, for øvrig en plass hun trives godt, her får hun oversikt og billig reise. 

Vi startet i grått vær med lett snødrev, mens vi kunne observere den tette snøbyga som snek seg sakte men sikkert inn på oss bakfra. Vel oppe ved Midtvatnet, hvor det ligger kasse med bok i, hadde vi bortimot whiteout. Varm kaffe og påskemarsipan var med i sekken, og vi satte kurs mot Utmarkshytta noen hundre meter lenger borte, hvor vi også mange ganger tidligere har lånt den overbygde trappa for å verne oss mot vær og vind. Ingenting smaker så godt som en varm kaffekopp i dårlig vær, men hvor du selv sitter tørt og godt. Fra utmarkshytta kunne vi innimellom skimte Martin som skuffet snø av hyttetaket sitt et par hundre meter unna. 

Så dukket værlomma opp. Kanskje var det kaffen som kurerte gruffet (selv om vi drakk Friele og ikke Ali), eller kanskje et annet lite under skjedde. I fra så vidt å skimte Martin på hyttetaket, ble han plutselig helt tydelig. Så dukket de første varmende solstrålene fram, og det grå skylaget sprakk opp hvor en fantastisk blå himmel åpenbarte seg. Timingen var perfekt, kaffe og marsipan var inntatt, og vi skulle uansett videre og hjem igjen. Et totalt uberørt landskap med nydelig puddersnø lå nå og skinte foran oss, og selv om nedfarten til Skeidsdalen gikk tregt på grunn av for mye løs snø, ble turen en fantastisk opplevelse. Snakk om værskifte. 

Da vi ruslet de siste meterne ned til hytta snødde det igjen tett…

Raudheia

Fakta

• Høyde: 669 meter (ca 440 meter å gå)
• Plassering: Gjemnes (og Molde), Møre og Romsdal
• GPS koordinater: N 62.832746, Ø 7,548723
• Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider):turbok.nokortreist.no

For en gang skyld litt tidligere ferdig på jobb. Utenfor lyser sola opp den puddermyke februarsnøen som falt i natt, og enda er det noen timer igjen før mørket vil falle på. Tekstmelding hjem..."Har du lyst til å være med på Raudheia på ski?" Raskt, og ikke overraskende, svar tilbake - JA! :))) 


Hjemme varmer vi kjapt noen wienerpølser og dytter dem ned i en termos, fyller et par drikkeflasker med saft, og legger skiene i bilen. Ti minutter senere spennes sekken på ryggen og turen mot toppen er i gang. 

Dette er jo ikke akkurat noen topptur man setter på CV'en for å skryte, 450 høydemeter og en liten time til topps er jo noe som de fleste fikser uten for mye svette under armene. Men turen har kvaliteter, den er for det første en grei tur å ta når man har lite med tid, som når midtvintersdagene er korte, eller når man har lyst på en topptur etter jobb. Det er jevn stigning hele veien...og vel så viktig...unnabakke helt fra toppen og ned til bilen, det vil si at både fjellski, telemark eller randonne fungerer godt. 

Vel oppe på toppen setter vi oss godt til rette i solsteiken. Saft og varme pølser smaker fortreffelig. Gjennom toppvarden går grensen mellom Molde og Gjemnes, Romsdal og Nordmøre. Utsikten mot sør dekker Moldefjorden og hele tinderekka fra ytterst i vest hvor Blåskjerdingen troner, til Trollheimen i øst. Snur man seg mot nord er det Nordmøres fjord- og fjellverden som bader seg i lyset fra ei stor, og etter februarmålestokk å dømme, varm sol. 

En del svinger senere er vi nede igjen på parkeringsplassen på Fursetfjellet. Skumringen begynner å gjøre sin ankomst, temperaturen synker, og det er på tide å komme seg hjem til peisvarmen..."Livet er ikke det værste man har, og om lidt er kaffen klar." 

Tovarden og Mana

Fakta

• Høyde: 785 moh (Mana), ca 600 høydemeter å gå.
• Plassering: Gjemnes/Molde (Møre og Romsdal)
• GPS koordinater: N 62.876694, Ø 7.73298
• Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider): Lite å hente på nett (bortsett fra noen sommerruter), kjøp i stedet den flotte boka "Skibok for Romsdal"

Helg, vinter og dårlig vær. Skydekket ligger nesten nede i fjæresteinene og snøen laver ned, men kombinasjonen av svette og frisk luft frister likevel. Spørsmålet blir derfor; hvor går vi? Å ta seg opp på en eller annen bratt fjelltopp er uaktuelt, fjellskiene blir valgt og destinasjonen blir Sollia hvor snøen som oftest er litt tørrere enn ute ved fjorden.

Mange ganger har vi valgt Sollia som startsted for skituren. Dette er et fint utgangspunkt for turer til både Duå (797) og Tovarden (680) hvor du kan forlenge turen ved å gå videre til Mana (785). Terrenget er lettgått, du får raskt fjellfølelsen, det tar nemlig ikke så mange minuttene før du har lagt mesteparten av skogen bak deg og fjellandskapet åpner seg. Ved Oltervatnet velger du om turen skal gå til Duå (til høyre) eller til Mana (til venstre), og derfra er det rundt 400 høydemeter igjen til hver av disse toppene.

De gangene vi har stampet oss fram i en liten halvmeter med nysnø, har det blitt mer enn langt nok å gå opp til Oltervatnet. Er forholdene bedre, har hytta oppe ved Stortrollvatnet vært naturlig snuplass. Men når sola skinner og fjellet kaller, svetter vi gjerne opp den bratte lia til Tovarden, og tar kanskje også turen videre til Mana.

Nedfarten er bonusen, ikke for bratt, men samtidig nok fart til at det blir moro!

Vis større kart