søndag 29. desember 2013

Kvannfjellet


Fakta
Høyde: 980 meter (ca 800 høydemeter å gå)
Plassering: Fræna (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.850435, Ø 7.332387
Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider):
Lite å hente på nett (bortsett fra noen sommerruter), kjøp i stedet den utrolig gode boka "Skibok for Romsdal"

Ord og bilder fra tur til Kvannfjellet i Lene Gjelsvik sin turblogg finner du HER.
Her finner du en fin bildeserie i Carina Stokke sin blogg fra en godværstur på høyeste fjellet i Fræna



Kombinasjonen havutsikt og pudderføre er ganske eksotisk, og et av de fjellene som kan skilte med dette er Kvannfjellet i Fræna. Når du setter av gårde fra toppen, 980 moh, ligger Hustadvika og Norskehavet midt synsfeltet ditt. Utrolig nok har vi alltid vært maks heldig med været de gangene vi har vært der, og solnedgangen i vest er utrolig flott.

Turen opp er grei, ca 800 varierte høydemeter, noe bratt og noe slakt terreng, går ganske fort unna. Denne gangen bød nedturen på litt prakk fordi det var uvanlig lite snø, og det stakk opp både stein og røtter, noe som satte begrensninger på rutevalg og fart. Men vanligvis er det mer enn nok snø hele veien. Den siste biten før man er nede igjen er slalåmkjøring i småskog, og kan være litt kronglete.



Vis større kart

tirsdag 17. desember 2013

Store Vengetind



Fakta
Høyde: 1852 meter ( ca 1350 høydemeter å gå)
Plassering: Rauma (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.507414, Ø 7.839518
Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsider):
Tinder og banditter
Norsk Fjellfestival



Sommeren 2010 var jeg tidlig ut for å sikre meg påmelding til det jeg så for meg skulle bli årets fjellopplevelse. Da dagen endelig kom hadde turen vært utsolgt med sine maksimalt seks deltakere i flere uker, men morgenen startet med regn og tykk skodde innover Vengedalen, og en etter en av de påmeldte trakk seg. Til slutt var vi bare to igjen som sammen med en fører startet på turen til Romsdals høyeste topp.

Etter å ha parkert bilen ved Venjesdalsvatnet bar det oppover den bratte lia. I krattskogen lå skodda tykk, men da vi kom lenger opp hvor vi fikk lyng, og etter hvert ur og snø under føttene, løste skodda seg mer og mer opp og blåflekker kom til syne over oss...kunne det være til ære for de av oss som drar på tur uansett vær? Gleden over at været bedret seg betraktelig ga oss ekstra krefter og vi følte oss overraskende spreke da vi etter rundt 1000 høydemeter entret nordryggen.

I skaret hvor vi skulle starte å gå nordryggen opp til toppen, var det tid for mat og på med hjelm og sele. Deretter ble det litt klyving på sva og avsatser før vi til slutt valgte å binde oss inn i tau. Skodda slapp ikke helt taket, det ene øyeblikket kunne vi være innhyllet i en grå og klam verden, mens man i det neste kunne ha blå himmel, stup som åpnet seg under oss, og en utsikt over en fjellverden som kunne ta pusten fra noen og en hver.

Toppen ligger nøyaktig en nautisk mil, 1852 meter, over havets nivå. Den ble første gang besteget i 1881 av fjellegenden W.C.Slingsby og den norske fjellføreren Johannes Vigdal. Det var imidlertid Carl Hall som første gang gikk ruta opp nordryggen, det som nå har blitt normalveien. Fjellet er ganske fast og hardt til å ligge i dette området, og er derfor et populært fjell for klatrere, Drømmediederet er en av de mest kjente rutene for dem som liker vertikale utfordringer.

Toppen er nesten så spiss som den ser ut nedenfra, det er ikke plass til flere personer av gangen der. Men 10-15 meter syd for toppen er det en fin liten avsats som er ypperlig til å innta nistemat, og skifte til tørre og varme klær om behovet er der. Fra toppen er selvsagt utsikten utrolig storslått, vi er jo på det høyeste punktet i Romsdalen. Her ser vi ned på Romsdalshorn og alle de andre nabofjellene.

Nedturen gikk greit selv om det kom noen regndråper som gjorde fjellet litt glatt. Da vi var nede ved veien i Venjesdalen syntes imidlertid beina det var godt å kunne få bevege seg i horisontalt terreng igjen.
Takk til Norsk Fjellfestival og Eiliv Ruud, vår dyktige fjellfører som så tragisk omkom i en basehoppulykke i 2012.



Vis større kart

fredag 6. desember 2013

Romsdalshornet



Fakta
Høyde: 1550 moh (ca 850 høydemeter å gå/klatre )
Plassering: Rauma kommune, Venjesdalen
GPS koordinater: N 62.491348, Ø 7.78584
Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsteder):
Norsk Fjellfestival
Tinder og Banditter




"Sett deg ned" var det første jeg hørte da vi var oppe i skaret mellom Lillehornet og Romsdalshorn, her skulle høydeskrekken bli satt på prøve for her åpnet Romsdalen seg, Trollveggen midt i fleisen, og nesten 1500 stupbratte meter ned til bunnen av dalen.

Vi startet turen innerst i Vengedalen. Bilene ble parkert, tau og annet klatreutstyr fordelt, og opp mot Hornet bar det. Ruta gikk opp via Halls renne og ned igjen Nordveggen ved hjelp av fem rappeller. Halls renne har et sus av klatrehistorie rundt seg. Norges mest berømte andrebestigning av et fjell ble det kalt da Carl Hall sammen med sine to norske førere 1. september 1881, til slutt, etter flere forsøk, besteg Romsdalshorn. I 1828 hadde to lokale karer skrytt av at de hadde nådd toppen, men folk flest betvilte sannheten i hva de fortalte. Nå kunne Carl Hall bare bekrefte at Christen Smed og Hans Bjermeland faktisk hadde vært der 53 år tidligere, ytterst mot Romsdalen stod nemlig en toppvarde.

Lia oppover fra parkeringsplassen er ganske bratt, en god del løs stein, noe som for øvrig preger hele fjellet, og man skal hele tiden være påpasselig med hvor man plasserer føttene. Enkelte steder gikk man såpass utsatt at vi fant det tryggest å sikre med tau.  Slik  fortsatte det sakte men sikkert oppover.

«Den gule flekken», et kjent landemerke i fjellet, ble passert i underkant, og til slutt var vi oppe i Halls renne. Nederste delen er grei å gå, men helt øverst er det bratt, tauet måtte bindes inn i klatreselen igjen, og et bratt, men ikke så langt parti måtte bestiges.
Etter å ha kommet seg på toppen av renna var vi plutselig oppe i skaret mellom Lillehornet og i sør og Romsdalshorn i nord. Her er det luftig, og her kom ordren «sitt ned» så fort jeg fikk se Trollveggen tvers over dalen, og…selvsagt satte jeg meg ikke ned, måtte jo nyte utsikten…bunnen av Romsdalen nesten 1500 meter under meg…storslått utsikt!

Fra skaret er det litt utsatt klatre/klyving opp til toppen. Mye stor stein som må forseres, men alt i alt relativt greit når man føler seg trygg i tauet. Toppen er nesten like flat og stor som en fotballbane, men ballguttene ville fått en utfordrende jobb! En utsikt som ikke kan beskrives med ord, men bare må oppleves.
Matpakka ble inntatt utenfor den lille steinhytta som kongen av Romsdalshorn, Arne Randers Heen, hadde bygd oppe på toppen. Etter atskillige knips med fotoapparatet gjorde vi oss klar for å rappellere ned Nordveggen. Her var det kø og da tar det tid å komme seg ned. Flere taulag var i veggen, noen på veg opp og andre på veg ned slik som oss. Men praten sitter løst i veggen, ikke så vanskelig å finne samtaleemne.
Etter drøye ti timer var vi nede ved bilen. Fantastisk flott tur. En spesiell takk til dyktige fjellførere som ledet oss trygt både opp og ned.



Vis større kart