søndag 29. desember 2013

Kvannfjellet


Fakta
Høyde: 980 meter (ca 800 høydemeter å gå)
Plassering: Fræna (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.850435, Ø 7.332387
Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider):
Lite å hente på nett (bortsett fra noen sommerruter), kjøp i stedet den utrolig gode boka "Skibok for Romsdal"

Ord og bilder fra tur til Kvannfjellet i Lene Gjelsvik sin turblogg finner du HER.
Her finner du en fin bildeserie i Carina Stokke sin blogg fra en godværstur på høyeste fjellet i Fræna



Kombinasjonen havutsikt og pudderføre er ganske eksotisk, og et av de fjellene som kan skilte med dette er Kvannfjellet i Fræna. Når du setter av gårde fra toppen, 980 moh, ligger Hustadvika og Norskehavet midt synsfeltet ditt. Utrolig nok har vi alltid vært maks heldig med været de gangene vi har vært der, og solnedgangen i vest er utrolig flott.

Turen opp er grei, ca 800 varierte høydemeter, noe bratt og noe slakt terreng, går ganske fort unna. Denne gangen bød nedturen på litt prakk fordi det var uvanlig lite snø, og det stakk opp både stein og røtter, noe som satte begrensninger på rutevalg og fart. Men vanligvis er det mer enn nok snø hele veien. Den siste biten før man er nede igjen er slalåmkjøring i småskog, og kan være litt kronglete.



Vis større kart

tirsdag 17. desember 2013

Store Vengetind



Fakta
Høyde: 1852 meter ( ca 1350 høydemeter å gå)
Plassering: Rauma (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.507414, Ø 7.839518
Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsider):
Tinder og banditter
Norsk Fjellfestival



Sommeren 2010 var jeg tidlig ut for å sikre meg påmelding til det jeg så for meg skulle bli årets fjellopplevelse. Da dagen endelig kom hadde turen vært utsolgt med sine maksimalt seks deltakere i flere uker, men morgenen startet med regn og tykk skodde innover Vengedalen, og en etter en av de påmeldte trakk seg. Til slutt var vi bare to igjen som sammen med en fører startet på turen til Romsdals høyeste topp.

Etter å ha parkert bilen ved Venjesdalsvatnet bar det oppover den bratte lia. I krattskogen lå skodda tykk, men da vi kom lenger opp hvor vi fikk lyng, og etter hvert ur og snø under føttene, løste skodda seg mer og mer opp og blåflekker kom til syne over oss...kunne det være til ære for de av oss som drar på tur uansett vær? Gleden over at været bedret seg betraktelig ga oss ekstra krefter og vi følte oss overraskende spreke da vi etter rundt 1000 høydemeter entret nordryggen.

I skaret hvor vi skulle starte å gå nordryggen opp til toppen, var det tid for mat og på med hjelm og sele. Deretter ble det litt klyving på sva og avsatser før vi til slutt valgte å binde oss inn i tau. Skodda slapp ikke helt taket, det ene øyeblikket kunne vi være innhyllet i en grå og klam verden, mens man i det neste kunne ha blå himmel, stup som åpnet seg under oss, og en utsikt over en fjellverden som kunne ta pusten fra noen og en hver.

Toppen ligger nøyaktig en nautisk mil, 1852 meter, over havets nivå. Den ble første gang besteget i 1881 av fjellegenden W.C.Slingsby og den norske fjellføreren Johannes Vigdal. Det var imidlertid Carl Hall som første gang gikk ruta opp nordryggen, det som nå har blitt normalveien. Fjellet er ganske fast og hardt til å ligge i dette området, og er derfor et populært fjell for klatrere, Drømmediederet er en av de mest kjente rutene for dem som liker vertikale utfordringer.

Toppen er nesten så spiss som den ser ut nedenfra, det er ikke plass til flere personer av gangen der. Men 10-15 meter syd for toppen er det en fin liten avsats som er ypperlig til å innta nistemat, og skifte til tørre og varme klær om behovet er der. Fra toppen er selvsagt utsikten utrolig storslått, vi er jo på det høyeste punktet i Romsdalen. Her ser vi ned på Romsdalshorn og alle de andre nabofjellene.

Nedturen gikk greit selv om det kom noen regndråper som gjorde fjellet litt glatt. Da vi var nede ved veien i Venjesdalen syntes imidlertid beina det var godt å kunne få bevege seg i horisontalt terreng igjen.
Takk til Norsk Fjellfestival og Eiliv Ruud, vår dyktige fjellfører som så tragisk omkom i en basehoppulykke i 2012.



Vis større kart

fredag 6. desember 2013

Romsdalshornet



Fakta
Høyde: 1550 moh (ca 850 høydemeter å gå/klatre )
Plassering: Rauma kommune, Venjesdalen
GPS koordinater: N 62.491348, Ø 7.78584
Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsteder):
Norsk Fjellfestival
Tinder og Banditter




"Sett deg ned" var det første jeg hørte da vi var oppe i skaret mellom Lillehornet og Romsdalshorn, her skulle høydeskrekken bli satt på prøve for her åpnet Romsdalen seg, Trollveggen midt i fleisen, og nesten 1500 stupbratte meter ned til bunnen av dalen.

Vi startet turen innerst i Vengedalen. Bilene ble parkert, tau og annet klatreutstyr fordelt, og opp mot Hornet bar det. Ruta gikk opp via Halls renne og ned igjen Nordveggen ved hjelp av fem rappeller. Halls renne har et sus av klatrehistorie rundt seg. Norges mest berømte andrebestigning av et fjell ble det kalt da Carl Hall sammen med sine to norske førere 1. september 1881, til slutt, etter flere forsøk, besteg Romsdalshorn. I 1828 hadde to lokale karer skrytt av at de hadde nådd toppen, men folk flest betvilte sannheten i hva de fortalte. Nå kunne Carl Hall bare bekrefte at Christen Smed og Hans Bjermeland faktisk hadde vært der 53 år tidligere, ytterst mot Romsdalen stod nemlig en toppvarde.

Lia oppover fra parkeringsplassen er ganske bratt, en god del løs stein, noe som for øvrig preger hele fjellet, og man skal hele tiden være påpasselig med hvor man plasserer føttene. Enkelte steder gikk man såpass utsatt at vi fant det tryggest å sikre med tau.  Slik  fortsatte det sakte men sikkert oppover.

«Den gule flekken», et kjent landemerke i fjellet, ble passert i underkant, og til slutt var vi oppe i Halls renne. Nederste delen er grei å gå, men helt øverst er det bratt, tauet måtte bindes inn i klatreselen igjen, og et bratt, men ikke så langt parti måtte bestiges.
Etter å ha kommet seg på toppen av renna var vi plutselig oppe i skaret mellom Lillehornet og i sør og Romsdalshorn i nord. Her er det luftig, og her kom ordren «sitt ned» så fort jeg fikk se Trollveggen tvers over dalen, og…selvsagt satte jeg meg ikke ned, måtte jo nyte utsikten…bunnen av Romsdalen nesten 1500 meter under meg…storslått utsikt!

Fra skaret er det litt utsatt klatre/klyving opp til toppen. Mye stor stein som må forseres, men alt i alt relativt greit når man føler seg trygg i tauet. Toppen er nesten like flat og stor som en fotballbane, men ballguttene ville fått en utfordrende jobb! En utsikt som ikke kan beskrives med ord, men bare må oppleves.
Matpakka ble inntatt utenfor den lille steinhytta som kongen av Romsdalshorn, Arne Randers Heen, hadde bygd oppe på toppen. Etter atskillige knips med fotoapparatet gjorde vi oss klar for å rappellere ned Nordveggen. Her var det kø og da tar det tid å komme seg ned. Flere taulag var i veggen, noen på veg opp og andre på veg ned slik som oss. Men praten sitter løst i veggen, ikke så vanskelig å finne samtaleemne.
Etter drøye ti timer var vi nede ved bilen. Fantastisk flott tur. En spesiell takk til dyktige fjellførere som ledet oss trygt både opp og ned.



Vis større kart

søndag 24. november 2013

Juratind



Fakta
Høyde: 1712 meter ( ca 1550 høydemeter å gå)
Plassering: Rauma (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62° 34.092', E 8° 2.866'
Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsider):
Klatring i romsdal
Norsk Fjellfestival



I åttetiden om morgenen 12. juli la vi av gårde på vei mot toppen av Juratind. Turen, som ble arrangert av Fjellfestivalen, foregikk mye i tåke. Innimellom ertet riktignok sola oss med å sende ned en og annen stråle, men så i neste øyeblikk var det grått rundt oss igjen. Likevel ble det en flott fjelltur, og mye av æren for dette har de to dyktige fjellførerne våre som kjente veien, og tok ansvaret for sikkerheten for oss fem deltakere.

I følge Wikipedia har Gjuratind fått navnet sitt etter toppunktets karakteristiske fasong som likner ei spene eller en jurtapp, det enkle er ofte det beste, også når det gjelder valg av navn. Men denne definisjonen av navn er ikke alle like enige i, og en annen fortolkning er at "gjura" stammer fra "gyger" som defineres som en kvinnelig representant for jotnene i den norrøne litteraturen.

Lenge trodde man at engelskmannen W. J. Napier og Erik Norahagen, i 1884, utførte førstebestigningen av Gjuratind. Og det skulle gå mer enn  60 år før det kom for en dag at de to unge gjeterguttene Bård Moen og Iver Kavli, begge 12 år gamle, hadde vært på toppen fire år tidligere, altså i 1880. Moen hadde riktignok gitt seg rett nedenfor toppen der man finner det mest utfordrende klatreopptaket, men Iver Kavli hadde kravlet seg helt opp og kunne nyte den storslåtte utsikten fra toppen.




Vis større kart

tirsdag 19. november 2013

Store Trolltind - Bruraskaret


Fakta
Høyde: 1788 meter ( ca 1000 høydemeter å gå)
Plassering: Rauma (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.486115, Ø 7.718377
Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsteder):
Norsk fjellfestival



Boka "Fiva" av Gordon Stainforth anbefales sterkt hvis du vil oppleve bestigning av Trollveggen (Fivaruta) fra Romsdalen.
Norges luftigste utsiktspunkt er kun en påstand, men det kan ikke være langt fra sannheten. Fra Bruraskaret, sentralt i Trollveggen, er det drøyt en og en halv kilometer med luft mellom deg og dalbunnen, og ca 1000 meter loddrett stup under deg, ja faktisk litt overheng til og med.

Turen vår startet på Trollstigplatået, på Stigrøra. Her møttes turfølget som bestod av en lokalkjent fører og fire spente fjellvandrere. Været var bra om enn ikke strålende, men tatt i betraktning denne regnværssommeren ville det være dumt å klage over skyet oppholdsvær med enkelte solstråler som klarte å bryte seg gjennom skylaget her og der.

Turen gikk opp Stigrøra, og etterhvert forsvant Trollstigen bak og under oss. Hardt underlag med ur preget det meste av turen, avbrutt av noen, for beina behagelige, snøfelt her og der. Etter et par timer var vi oppe ved "Frokostplassen" hvor ikke bare vi har tatt oss en rastepause gjennom årenes løp. Utsikten herfra er mektig, alle pinaklene og skarene i Trollveggen ser vi herfra, men vel og merke fra "baksiden" av hva folk flest får oppleve.
Målet for turen var todelt, Bruraskaret og Store Trolltind. Bruraskaret er det laveste punktet i Trollveggen og ligger mellom pinaklene Brudgommen og Brura (Brura var opprinnelig ca 100 meter høy, men ramlet ned i Romsdalen en dag i 1946, og i dag står bare rundt 20 meter igjen). Alle toppene og pinaklene i Trollveggen blir ofte kalt "Brurefølget", noe som kommer av at trollene hadde vært i bryllup hvor de hadde hatt det så moro at de hadde kommet seg på hjemvei for sent. På turen hjem ble de overrasket av sola da de kom til Romsdalen, og trollene ble dermed forstenet.
Bruraskaret var på 80-tallet det mest populære utgangspunktet i Trollveggen for basehoppere, men flere dødsulykker førte til forbud mot denne aktiviteten i dette området. Et stort oransje skilt står fortsatt i Bruraskaret og opplyser om forbudet.

Turen fra Frokostplassen til Bruraskaret går i bratt terreng og tar rundt en time. Etter å ha rundet et hjørne er man plutselig framme. Dette er første møtet med Norges kanskje råeste utsikt, et syn som kan ta pusten fra både den ene og den andre, flyfølelsen over dalen er total. Langt der nede ser vi parkeringsplassen hvor vi har stoppet så ofte for å beundre Trollveggen nedenfra...nå sitter vi oppe i Trollveggen og ser ned!

Det er vanskelig å rive seg løs fra en slik utsikt, men turen er ikke ferdig. Store Trolltind er høyeste punktet i Trollveggen og rager 1788 meter i været. Den ble først besteget av Carl Hall i 1882, samme person som gjorde den berømte andrebestigningen av Romsdalshorn på andre siden av dalen. Nå skulle vi også bestige den, men da på en atskillig mer tilrettelagt sti enn hva dansken Hall kunne bruke i sin tid. "The Troll Highway" kalles stien som snirkler seg bak Brudgommen og Store Trolltind, for så å ta bratt opp mot toppen. Stien er tydelig helt fram til den snur opp mot toppen, da blir den litt mer borte, men herfra og opp er det tydelig rødmerking helt til topps. Den siste biten har innslag av klyving, og vi hadde med oss et kort tau til å sikre et par litt kinkige og bratte passasjer. Oppe på toppen er det, utrolig nok, ganske god plass. Ei lita sikringsbu er laget i stand om været skulle slå seg vrangt....men man går uansett ikke denne turen i dårlig vær!
Turen tok alt i alt ca 7 timer i et relativt behagelig tempo. Beina fikk kjørt seg litt på grunn av mye hardt underlag og hadde godt av roligere aktivitet dagen etter.



Vis større kart

Romsdalseggen - Blånebba


Fakta
Høyde: 1320 meter ( ca 900 høydemeter å gå)
Plassering: Rauma (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.526626, Ø 7.793332

Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsteder):
Romsdalseggen normal
Romsdalseggen extrem




Siden de fleste går ned Nesaksla til Åndalsnes hadde vi derfor fjellet for oss selv da vi begynte på turen ned til Venjesdalen denne ettermiddagen...helt til vi møtte et en mann og ei dame i tjueårene på vei oppover. De sa hei på gebrokkent norsk og fosset videre oppover. Vi syntes de var sent ute, det ville ikke gå så lang tid før skumringen falt på, men med den farten de hadde burde de likevel klare å komme seg over eggen og ned til Åndalsnes. Dagen etter leste vi i avisen at et yngre par fra Nederland måtte reddes ned med helikopter fra Romsdalseggen fordi de ble overrasket av mørket og ikke tok sjansen på å gå videre langs eggen.

Romsdalseggen har de senere årene blitt sammenlignet med Besseggen. Begge turene tilbyr storslåtte naturopplevelser, men mens Besseggen har èn luftig travers, nemlig selve" Besseggen", og ellers er en ganske enkel tur på god sti, har Romsdalseggen smalere egger og mer klyveterreng, noe som gjør turen morsom for de som liker litt luft, mens folk med høydefornemmelser vil svette litt...og Nederlenderne...de gjorde rett i å ikke gå videre i mørket, enkelte plasser skal du ikke mer enn et par skritt vekk fra stien før de drøyt tusen høydemetrene ned til dalbunnen gjøres unna på raskest mulig måte...

Turen vår, som du kan se en bildeserie av til venstre, er en variant av den berømte turen over Romsdalseggen. Først normalruta opp på eggen, en snartur bortom Blånebba, deretter tilbake og opp på Mjølvafjellet hvor vi snudde og gikk ned til Venjesdalen igjen.


Romsdalen byr på noen av de mest storslåtte og spektakulære fjellene i Norge, og selvsagt fortjener storslåtte fjell et spektakulært utsiktspunkt! På eggen mellom Romsdalen og Venjesdalen er høyeste punktet Blånebba med sine1320 meter, ikke like mye som sine mer kjente naboer, men nok til å gi deg bakoversveis når det gjelder utsikt. For la deg ikke lure av det heller anonyme navnet på dette fjellet, råere utsiktspunkt mot Romsdalshorn, Venjetind og Trollveggen fins ikke!
Normalruta over Romsdalseggen går ikke om Blånebba, men hvis været er bra bør du koste på den ekstra timen det tar å gå fram og tilbake. Men ha et øye med klokka, det er ikke sikkert det er like lett å få helikoptertransport hver dag!




Vis større kart

søndag 17. november 2013

Skåla



Fakta
Høyde: 1128 meter (950 høydemeter å gå)
Plassering: Molde (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.738787, Ø 7.618176

Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider):
Sommerrute: Engelskspråklig beskrivelse
Vinterrute: anbefaler den flotte boka "101 skiturer på Nordvestlandet"





En enorm katedral er et av uttrykkene som med rette kan brukes om utsikten fra Trollvatnet. Dette vatnet (også kalt Skålavatnet) ligger i «skåla», det vil si rett nedenfor og nord for toppene Skåla (1128) og Skålaaksla (1076).

En tur til toppen av Skåla kan ha flere utgangspunkt, og fjellet kan angripes fra alle himmelretninger. Vi har vanligvis gått turen med start fra nord. Du følger da en bomvei som går fra Kortgarden og inn mot foten av fjellet.

Det gjelder å ikke miste motet de første 2-3 kilometrene, denne strekningen er våt og gjørmete. Det er ganske surt å bli våt på beina før man har startet selve turen, så sats på godt fottøy!

Det er nettopp når man er ferdig med det fuktige underlaget at utsikten åpner seg både inn mot fjellet og bak deg i retning Nordmørsfjellene. Vannet ligger omkranset av bratte fjellvegger som strekker seg over femhundre meter til værs på tre sider og gir en storslått følelse. Turen videre går enten til venstre om Skålaaksla (1076), eller til høyre opp ryggen som fører direkte til Skåla (1128). Personlig syns jeg at sistnevnte er finest både opp og ned, og valgte derfor å utelate Skålaksla…det er jo tross alt den høyeste toppen som gjelder ;)

Grei sti å følge oppover, litt småklyving og stor stein å forsere, men ikke luftig. Pass likevel på å gå langt nok ut mot kanten hele tiden, det er nemlig vanskeligere terreng hvis man havner 50-100 meter inn fra kanten(nordvestover).

Når man nærmer seg 1000 meter over havet åpner Moldefjorden seg, et flott skue i både finvær og gråvær. De siste hundre høydemetrene forseres gjennom et landskap av stein, stein og atter stein. Kommer man opp en dag hvor skodda ligger på toppen kan man nok få assosiasjoner om en kirkegård, det står et uttall av små og store varder der oppe som kan minne om gravstøtter. Hovedvarden er likevel ikke til å ta feil av. Fra toppen er det en fantastisk utsikt uansett hvor du snur deg. Moldefjorden og storhavet i vest, de snillere fjellene på ytre Nordmøre i nord, Trollheimen og Sunndalsfjellene i øst og hele den fantastiske tinderekka i Moldepanoramaet i sør.
Skåla er et populært skifjell, men da starter man som oftest på Horsgård på sørsiden av fjellet. Det hender det går ras tidlig på vinteren så tenk gjennom vær og snøforhold før du legger ut på denne turen.




Vis større kart

mandag 11. november 2013

Duå


Fakta
  • Høyde: 797 meter (ca 600 høydemeter å gå)
  • Plassering: Gjemnes (Møre og Romsdal)
  • GPS-koordinater: N 62.882614, Ø 7.789643 
  • Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider): Lite å finne på nett, men gode beskrivelser i de flotte bøkene  "101 skiturer på Nordvestlandet" og "Skibok for Romsdal" (vinterturer)




Hundre meter unna meg så jeg kona mi plutselig stoppe helt opp, hagla ble ført opp i anleggstilling, og så begynte hun å liste seg sakte, sakte framover. Selv om jeg stod et godt stykke unna og ikke kunne se alt som skjedde, skjønte jeg hva som var på gang. Hun hadde oppdaget rypene bak en stor stein, og prøvde å komme seg usett inn på dem.

Deretter skjedde ting fort. To ryper lettet, de hadde merket faren. Jegeren skjøt umiddelbart, men på under fem meters hold er haglsvermen liten i omkrets, og det ble bom. Midt ute på den åpne flaten på toppen av Duå krøp jeg sammen for å ikke bli oppdaget av rypene som fløy i en stor bue. Den ene fikk etterhvert retningen rett mot meg, og da den nærmet seg reiste jeg meg opp. Den passerte 15 meter unna, et skudd falt, en fulltreffer som resulterte i en eksplosjon av fjær. Av en eller annen grunn fikk jeg beskjed om å ikke nevne ordet rype da vi sammen gikk ned fra fjellet den kvelden...

Hvis jeg kan kalle et fjell for mitt eget må det være Dua! Med sine 797 meter er det ikke det høyeste, heller ikke det bratteste, mest utfordrende eller vanskeligste å bestige...det er faktisk en veldig overkommelig tur både for gammel og ung...og en veldig, veldig fin tur.

Dua har kvaliteter året rundt. Skituren fra Sollia den gnistrende kalde januardagen hvor du må være på plass til rett tid for å utnytte de få lyse timene døgnet har å by på. Vårskituren med slush og sørpeføre hvor du må kjøre sikksakk mellom lyngrabbene som stikker opp av snøen. Varme sommerdager hvor du tar deg tid til å nyte sola i lette klær før vi rusler ned igjen mot kvelden, og jaktturene på høsten hvor rypene stort sett er de lureste...men ikke alltid...

På ski er utgangspunktet som oftest Sollia eller Botterlia i syd. Turen er en typisk fjellskitur, rando-ski er overkill på dette fjellet selv om nedfarten fra toppen og ned til Oltervatnet byr på en 2-3 kilometer lang unnabakke. Liker du å være sosial på fjellet velger du en finværsdag i påsken. Er du derimot typen som vil ha fjellet for deg selv, tar du turen tidligere på vinteren.
Med fjellsko på beina har du flere utgangspunkt å velge mellom, men for meg har valget som oftest blitt fra Skeidsdalen i vest. Tidligere var vanligste veien opp Duskaret, den gamle kirkeveien mellom Osmarka og Øre, men etter at "Duå-kongen" Per Kvendset ryddet og merket sti fra Skeidssetra, har dette blitt den fineste og greieste ruta til toppen.
Og belønningen etter du har kommet deg opp: fantastisk utsikt mot havet og ytre Nordmøre i nord og vest, og hele den lange tanngarden av høge og bratte Romsdals- og Nordmørsfjell i sør og øst.



Vis større kart

fredag 8. november 2013

Slogen


Fakta
Høyde: 1564 meter
Plassering: Ørsta (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.208191, Ø 6.673744
Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsider):
ut.no
Ålesund og Sunnmøre turistforening



Turen til Slogen la vi opp som eovernattingstur i telt. Vi valgte å la utgangspunktet for turen være Stranda, og gikk således den nydelige Habbostaddalen inn til Patchell-hytta.

Fordi vi hadde med hund, og var litt usikre på hvordan det lå an med hunderom på hytta, valgte vi i stedet å overnatte i telt. Oppakningene ble selvbsagt noe større og tyngre, men Habbostaddalen stiger bare sakte oppover, og de ekstra kiloene ble greit med oppover.

Vi fant oss en fin teltplass et par hundre meter nedenfor hytta, rette ved en bekk slik at vi hadde vann til både kaffe og tannpuss. Etter litt mat la vi i vei opp mot selve Slogen som nå hadde fått en dominerende plass i utsikten vår. Første del gikk i lynglandskap, men som raskt endret seg til stein og ur. Vi slet litt med å følge stien hele tiden, den kunne gjerne vært merket noe bedre, men vi så hele tiden målet for turen, så retningen var det jo ikke mulig å ta feil av.

Rett under toppen begynte den bratteste delen. Her er det kliving opp til varden på toppen. Tussi med sine fire ben klarer seg utmerket i slakere landskap, men kliving og klatring blir i overkant. Hun ble derfor bundet og satt igjen rett under toppen, ikke populært men trygt, mens vi tobente kravlet oss til topps. Dessverre hadde skodda begynt å trekke inn, og utsikten ble ikke den store opplevelsen som den kunne blitt i klarvær.

Nede ved teltet fyrte vi primus og både middag og kaffe smakte utmerket. Øynene begynte tidlig å bli tunge etter en del kilometer gange, og vi tørnet tidlig inn for natta. Dagen etter møtte oss med strålende vær, og veien tilbake gjennom Habbostaddalen satte dermed et verdig punktum for en flott tur i Sunnmørsfjellene.



Vis større kart