Mount Kenya

Det er en fjelltur som rager høyere enn alle andre for oss i 2015, nemlig seksdagersturen vi hadde i det fantastiske fjellmassivet Mount Kenya. Dette fjellet ligger sentralt i Kenya et par timers kjøretur fra Nairobi. Mount Kenya er Kenyas høyeste, og Afrikas neste høyeste fjell hvor den høyeste toppen rager 5199 meter til værs. Men toppen de fleste går til har navnet Point Lenana, er 4985 meter høy, og er den tredje høyeste på Mount Kenya. Årsaken til dette er at de to høyeste toppene er litt for bratte for den jevne fjellgåer, der trengs det klatreferdigheter. Point Lenana derimot er fullt mulig å bestige til fots så framt man takler høyden. Jeg skal ikke si så mye mer om turen, se heller videoen under, den beskriver turen mye bedre enn hva jeg kan få fram gjennom det skrevne ord.

Til slutt vil jeg legge til at dette fjellet er helt fantastisk og anbefales sterkt. Vi var på storebroren Kilimanjaro for to år siden, også en fantastisk tur, men både turen og naturen er vakrere og mer variert på Mount Kenya. Som reisebyrå brukte vi Eco Expedition i Norge og Spurwing Tours & Travel i Kenya, utmerkede selskap begge to.

Dronningkrona

Fakta
Høyde: 1816 meter (1600 høydemeter å gå)
Plassering: Sunndal (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.69520, Ø 8.64512

Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider):
turbok.no
Ellers lite å finne på nett, men god beskrivelse i den flotte boka "Toppturer i Sunndal"otte boka "Toppturer i Sunndal"

Dette skulle bli årets skitur i 2011. Datoen var 30. april, været var upåklagelig, varmt og vårlig, mens snøen fortsatt lå hvit og fin i fjellet.

I Viromdalen forstod vi fort at vi ikke kom til å bli alene på fjellet denne dagen, det var ikke helt enkelt å finne parkeringsplass. Skiene ble festet på sekken, og så bar det oppover lia gjennom skogen. Etter en liten time og noen hundre høydemeter lenger oppe fant vi snøen samtidig som at skogen ble tynnere og til slutt forsvant. Her traff vi også folk fra nabolaget som, uavhengig av oss, også hadde bestemt seg for å bestige Dronnningkrona denne dagen.



Natta før hadde det vært kuldegrader og skaren lå beinhard  på formiddagen, fellene fikk virkelig vise hva de dugde til i den lange og bratte bakken med det beskrivende navnet "800-metersbakken" (kalles også "1000-metersbaken" av dem som vil skremme litt ekstra) . Det var heller ikke fritt for at vi tenkte på en noe tøff nedkjøring på det skarpe føret. Men turen er lang, 1600 høydemeter skal tilbakelegges før man er oppe på toppen, og når sola skinner fra skyfri himmel, er det utrolig hva dette kan gjøre med skiføret utover dagen.

Vel oppe på toppen, snaut fire timer etter vi startet, hadde vi en fantastisk utsikt. Dronningkrona er en av de høyeste toppene i dette fjellområdet, og herfra kan man se helt ut i havet i nordvest, Dovre og Snøhetta i sør, og svært mange av toppene i Romsdalen og Trollheimen.

​

Turen ned ble som nevnt mye bedre enn fryktet under oppturen, sola hadde laget et lite lag med slush oppåskaren, og dette gav utrolig gode forhold. Turen har  blitt kåret til en av landets ti beste toppturer, og undertegnede støtter denne kåringen.

Vis større kart

Innerdalstårnet

Øverst i "1000-metersbakken"

Siste biten mot toppen 

Kongskrona i bakgrunnen

Harstadfjellet

​Fakta
Høyde: 1004 meter (900 høydemeter å gå)
Plassering: Gjemnes (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.901248, Ø 7.614384

Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider):



• fjellnordvest.net
• rbnett.no
• Harstadfjellrennet

Ikke et, ikke to, men tre år tok det før første randonne-turen på Harstadfjellet kunne krysses av i boka. Egentlig litt flaut nå jeg hver eneste dag på jobb ser opp på dette flotte fjellet. Nå er det vel litt typisk at man tror gresset alltid er grønnere på andre siden av gjerdet, eller i dette tilfellet at snøen er hvitere på sørsida av Romsdalsfjorden. Det er den selvsagt ikke, og Harstadfjellet er flott skifjell, og ikke uten grunn et av de mest populære Telemark- og randofjellene i området.

I fjor hadde vi bestemt oss for å ta turen, men fordi vi utsatte turen noen dager for lenge, var plutselig nesten hele fjellsida fri for snø. Det er ganske bratt, spesielt i øvre del, og snøen kan fort renne vekk når vårsola skrur på maks effekt. Samtidig kan mye snø og vind gjøre fjellet utsatt for skred tidligere på vinteren, og sesongen for trygg skikjøring kan dermed bli ganske kort.



I mars hvert år arrangeres Harstadfjellrennet, en konkurranse i fjelltelemark- og randonne, og problematiske snøforhold, enten for lite eller for mye, har flere ganger skapt både bekymring og hodebry for arrangøren. I år (2012) måtte også rennet flyttes, men Silsetfjellet er ikke noe dårlig alternativ. Se video fra rennet her.

​

Turen starter ved å følge skogsveier og lysninger i skogen fram til skoggrensen nås. Når man har kommet seg opp på snaufjellet krysser man til høyre, og følger ryggen på denne siden av fjellet helt til topps. Dette er det mest sikre området på fjellet med henhold til snøras. Valg av rute ned igjen avhenger av snøforhold og skredfare.

Her er en video fra Harstadfjellrennet 2012 som dessverre, men ikke uvanlig, måtte flyttes til Silsetfjellet i stedet pga. snømangel.

Turbøker

Her er et knippe turbøker som dekker det meste av  av Nordmøre og Romsdal sin fantastiske fjellverden. Bøkene har fast plass i min egen bokhylle, og de eldste har etterhvert blitt ganske frynsete i permene etter mye og røff bruk. Her fins både rene skibøker, barmarksbøker og noen som dekker alle sesonger.

​Skibok for Romsdal
Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen

Gode beskrivelser av både turene og hvor man skal parkere bilen. Boka dekker ikke bare Romsdal, men tar også med noen kremturer fra Nordmøre. Turene har varierende vanskelighetsgrad, men du trenger ikke være ekstremsportsutøver for å klare dem bare formen er god nok. Noen av turene er lagt ut på nett under turbok.no.





101 skiturer på Nordvestlandet

Håvard Johansen, Dina Gaupseth, Geir Hafskjær

Boka gir gode beskrivelser av både ruter og parkeringsplass for bilen. Både Nordmørs- og Romsdalsfjell er med i boka, og også denne boka passer for folk uten spesialkunnskaper i skikjøring. Sammen med boka følger et smart lite hefte hvor turene beskrives mer kortfattet og konsentrert. Putt heftet i sekken når du drar på tur, og bruk det hvis du blir usikker på rutevalget.



Toppturer i Romsdalen

Halvor Hagen

Denne boka dekker svært mange topper i Romsdalsregionen. Den angir hvor bratt det er, samt flere rutevalg for nedkjøringer. Boka kan gjerne brukes av den glade amatør, men dette er også boka for den som vil ha skikkelige utfordringer hvor skiferdighetene blir satt på prøve. Kart over Romsdal hvor rutene er inntegnet følger med.



Toppturer i Sunndal

Erlend S. Aarflot, Frode Nerland

Fantastisk flotte bilder gjør denne boka ikke bare til ei turbok, men også ei praktbok. Hele 70 topper i Sunndal kommune er med, blant dem Innerdalstårnet, Storskrymten, Kongskrona, Dronningkrona og Fløtatind. Boka beskriver både sommer- og vinterruter, men ikke fullt så detaljert som de to bøkene som er beskrevet øverst. Men uansett, ei utrolig flott bok som man bare må ha!



Til topps i Nesset

Hilde Toven

Liten og hendig bok som er grei å putte i sekken. Her finner du både vårskiturer, familievennlige turer og mer krevende sommerturer. På grunn av formatet på boka er det ikke plass til like mange bilder som i bokserien ovenfor, men boka gir likevel gode forklaringer med ord og kart hvor både oppmøtested og ruta for turen går. Alle turene er gradert etter vanskegrad.



Turbok for Kristiansund og Omegn

Turbok for Molde og Omegn
Turbok ll for Molde og Omegn
Turbok for Ålesund og Omegn

Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen

"Stein P. Aasheim, Isfjorden:
Turbøker kan deles inn i tiden før og etter Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen lanserte sine guidebøker. De to fjellvandrerne fra Molde har hevet turbøker opp på et nytt nivå" (sitat turbok.no). Det store plusset med denne bokserien er de svært gode beskrivelsene av hvor bilen parkeres, hvor turen starter, og de gode bildebeskrivelsene av selve turen, ikke minst gjennom vanskelige og luftige passasjer og ved stiskiller. Turene er for den vanlige mann eller dame med normal kondisjon. Tidsoverslaget for turene er stort sett romslig. Skibok for Romsdal (øverst til venstre) er skrevet av de to samme forfatterene, og turene er presentert på samme illustrative måte.



Fra Topp til Topp i Romsdal

Iver Gjelstenli

Så langt jeg har funnet ut er dette den eneste boka som bekskriver sommerruter over de høyeste og mest kjente toppene i Romsdalen. Her finner du Romsdalshorn, Kongen, Dronninga, og alle de andre storhetene. Boka er liten og lett og ha med seg på tur, men får dermed heller ikke få plass til like mye bilder og tekst som bøkene turbok.no gir ut. Uansett er denne boka en flott idebank til nye turmål i området. Dessverre kan det se ut som boka ikke trykkes lenger, og biblioteket blir kanskje løsningen for å få tak i den.

Skjorta

​Fakta
Høyde: 1711 meter (i underkant av 1600 høydemeter å gå fra vasshuset)
Plassering: Nesset, Eresfjord (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62.65820, Ø 8.22099 

​

Turbeskrivelser, etc. (eksterne nettsider):
http://www.ifriluft.net
http://skjortarennet.no

Etter lite snø men mye regn i mars, kom snøfallet i påska som bestilt for oss som liker vårskiturer. Finvær som gjerne gir kuldegrader om natta fører til stabil og trygg skare, og når lykken virkelig står oss snøgale bi, faller det også litt pudder om natta, mens sola igjen dukker fram igjen om dagen.



Dette var status denne søndagen i april, og Skjorta stakk av med seieren etter diskusjonen om turmål. Dette var ikke første turen vår på dette majestetiske fjellet som ruver 1711 meter i været over Eresfjorden, men tidligere har vi alltid kunne kjøre langt opp i Kanndalen før bilen måtte parkeres på grunn av snø, og dermed spart oss en god del både høyde- og lengdemetere. Denne gangen møtte vi snøen helt nede ved Vasshuset, og resultatet ble dermed snaut 1600 høydemetre som skulle forseres før toppen ble nådd.



Men været var fint, tempoet passe rolig, og sekken inneholdt både mat og drikke for en lang tur. Det er først når man kommer til Kanndalssetra turen virkelig starter. Da er man ferdig med skogen, og den flotte Kanndalen åpner seg. I syd peker toppen til Skjorta rett opp i himmelen, I øst ligger et annet flott skifjell, Ryssdalsnebba, og i nord Trolltind og Åbittind. For vår del krysset vi brua over Kanndalselva og satte i gang med den lange bratte bakken som fører helt til topps, her får du ingenting gratis, det er bratt, bratt og til slutt enda brattere!

Beina begynte å bli litt skjelvne da toppvarden endelig kom til syne. Boka på toppen bærer navnet «Sjortå», en artig  lokal skrivemåte. Oppe på toppen er det en fantastisk utsikt. Her ser man helt ut til havet i klarvær, blå fjorder, grønne marker nede i lavlandet og et utall av snødekte fjell og fjellsider. Men etter at utsikten var behørig foreviget på minnebrikken  skulle endelig moroa starte. Etter å ha strevd seg opp 1600 høydemeter skulle vi nå nyte godene fra tyngdekraften, og la den føre oss de samme 1600 høydemetrene ned igjen. Føret var perfekt, et stabilt hardt skarelag lå i bunnen, mens nattens lille snøfall ga oss 10 cm med mykt pudder på toppen.

​

For å unngå en liten motbakke ved Kanndalssetra tok vi en annen rute ned, og havnet da i Kvidalen i nordvest. Dette var nok ikke det smarteste valget, i hvert fall ikke med den ruta vi valgte gjennom skogen. For å si det mildt ble det en ganske strevsom og kronglete tur ned den bratte lia til Kvidalselva, og neste gang blir nok nedturen tatt via Kanndalssetra som tidligere. Men uansett litt prakk på slutten, dette er en fantastisk vårskitur!

Vis større kart

Noen bilder fra to forskjellige turer til Skjorta

Kyrkjetaket

​Fakta
Høyde: 1439 meter 1260 høydemeter å gå)
Plassering: Rauma (Møre og Romsdal)
GPS-koordinater: N 62° 36' 40.93 , Ø 7° 54' 25.97"

Turbeskrivelser, etc (eksterne nettsteder):
ut.no​
kirketaket.com​
Skibok for Romsdal

Kyrkjetaket, et navn som får det til å rykke litt ekstra i føttene til de fleste frikjørere, og nå er det vår tur. Det er påske, værmeldingen lover sol fra skyfri himmel, dette borger for en av årets store skiturer! Klokka vekker oss tidlig denne dagen, siden vi må ta ferga til Åfarnes og ønsker mest mulig av dagen på fjellet, må vi starte tidlig. Men hva møter oss når vi sender det første blikket ut av soveromsvinduet…skodde (Vestlandståke for uinnvidde). Skikkelig skuffelse, skal dagen som vi har gledet oss slik til gå i vasken på grunn av denne grå fuktige massen som omslutter oss, og stenger solstrålene ute?

Men det går ikke an å gi opp før man har begynt. Frokosten inntas, bilen pakkes og vi setter snuten mot Isfjorden. Mens vi venter på ferga på Sølsnes skjer miraklet, sola bryter gjennom, blå flekker kommer til syne, og snødekte fjelltopper dukker opp…dette skal bli vår dag likevel!

Vel framme i Isfjorden forstår vi at vi ikke blir alene på fjellet, parkeringsplassen er nesten stappfull, bare en ledig plass, men det holder til oss! Sola steiker, ytterklærne pakkes i sekken, t-skjortevær på Kyrkjetaket er jo mer enn vi kunne drømme om. Allerede etter noen få hundre metere begynner de første svetteperlene å piple fram fra panna. Første del går på skogsveier, deretter gjennom skog inntil vi begynner på den første bratte stigningen opp på snaufjellet.



Oppe på Steinberget blir det bråstopp! Fotosession er uunngåelig, hvilken utsikt! I sørvest blinker Isfjorden, mot øst og sør ligger kjente Romsdalsfjell på rekke og rad, Juratind, Venjetindmassivet, Romsdalshorn, Trolltindene, og mange flere. Her får vi også det første visuelle møtet med dagens mål.  Bortover Steinberget er det en behagelig tur, inntil vi kommer fram til selve «slalåmbakken» som Kyrkjetaket er så kjent for. Derifra stiger det jevnt og bratt helt til topps.

Vis større kart



Vi følger venstre side oppover, og til slutt er vi på toppen, 1439 meter over havet. Bilder ved toppvarden tas, deretter, 360’er gang på gang…fantastisk utsikt uansett himmelretning, flere bilder knipses, siste rest av mat og drikke inntas…og enda mer knipsing...før desserten skal inntas, 1000 høydemeter nedfart i en lang bakke med påskeslush!



Et skarelag under slushen skaper stødige kjøreforhold, og mens turen tok tre og en halv time opp, snakker vi om minutter på tilbaketuren. Ruta ned går lenger øst enn ruta opp, gir lang og fin nedfart, kommer inn på løypa til nabofjellet Kjøvskartinden, før vi må gjennom den uunngåelige skogen til slutt.



Vel nede ved bilen vet vi at sannsynligheten for et nytt besøk er stor!